Karianne M.

Forrige uke traff jeg en av mine beste venninner, Maria, igjen. Det hadde nok gått noen måneder siden sist, og det noen måneder for mye. Skravla var ikke til å stoppe for å si det mildt. Marcus hadde for en stund tilbake gitt henne et oppdarag om å lage en jakke som han skal bruke på et Michael Jackson tribuet show i Sandvika til helgen, så den var hun nesten helt ferdig med, og overrakte til meg. Hun har jo et ønske om å leve av å være klesdesigner, så dette var virkelig jobben for henne. Og som forventet så hun sto med glans. Jakken var fantastisk! I morgen kommer hun på besøk hjem til oss for å se hvordan vi har det her i Røyken, også skal hun gjøre ferdig noen siste detaljer på jakken. Jeg skal pynte litt på noen buksebein som er en del av resten av Michael Jackson bekledningen. Jeg gleder meg! Bilde av den ferdige jakken skal jeg nok klare å spytte ut her på bloggen etter hvert også. 

Lørdag dro jeg og Marcus til Oslo for å se Jesus Christ Superstar som går på Det Norske Teatret. Min kjære hadde vært så heldig å få to billetter i julegave av mine foreldre. Rockeoperaen var virkelig noe for seg selv, men så klart meget bra! Bare det at frontfiguren til Turboneger, Hans-Erik Dyvik Husby, spiller Jesus sier jo litt. Hehe. Morsomt var det i alle fall.

Før jeg startet å studere i Oslo hadde jeg bestemt meg for å skaffe meg en jobb etter å ha begynt på mitt andre semester, så derfor har jeg nå søkt på en deltidsstilling hos Glitter på trekanten senteret i Asker. Det er jo lov å håpe. Men, jeg må nok finne meg noen flere stillinger å søke på dersom jeg ikke skulle få den. Noen innspill?

Etter en uke hjemme hos min familie på nordmøre, og litt under en uke hos Marcus og hans familie var vi endelig kommet hjem til vårt eget hjem. Det må nok sies at det var serdeles godt å komme hjem til leiligheten vår igjen. Endelig kan jeg drive med mine hus'mor' sysler som vi så fint kaller det, enten det går i sying, rydding, matlaging, rengjøring eller diverse innkjøp til hjemmet. Tenk at man kunne savne det. Det er virkelig noe spesielt over å ha sitt eget hjem, og ikke minst enda mer spesielt sammen med den store kjærligheten i ens liv. Jeg er bare verdens heldigste. Det er jeg så utrolig takknemlig for, og det hver eneste dag som går. Nå har vi jo faktisk vært hjemme i en uke allerede, så det er godt å ha kommet inn i det noe mer normale liv igjen. 

Når det gjelder min utdanning har jeg nok nå begynt å innse at jeg kanskje ikke skal fortsette på den påbegynte stien som fører til bachelorgrad i Digitale Medier ved Universitetet i Oslo. I utgangspunktet skulle jo dette bare være ett år hvor jeg samlet poeng for å komme inn på Høyskolen i Buskerud for å gå Visuell kommunikasjon til neste skoleår. Så klart er det jo ikke garantert at jeg vil komme inn der, så da hadde jeg tenkt å kanskje fortsette på universitetet. I starten likte jeg det å kunne ha ansvar selv, men da eksamenene kom på rullende bånd innså jeg kanskje at jeg ikke hadde lært så mye likevel. Det skyldes nok ikke i hovedsak min innsats men mer at fagene ikke er noe for meg, spesielt programmeringen i java. Vanskelig. For det jeg virkelig har lyst til å drive med er jo tekst og bilde. Det vises jo kanskje spesielt godt på bloggen min, at det er det jeg liker. Derfor er nok mine dager på universitet foreløpig over fra slutten av dette nylig påbegynte semesteret. Så når samordna opptak åpner sine søkemotorer den 1. februar blir det søking på Visuell kommunikasjon - HiB, Medier og kommunikasjon - HiO og Journalistikk - HiO.

Ellers så har Marcus to opptredener i vente. Den første som allerede er neste uke er GRESS-Messen som skal være på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Der skal blant annet Atle Antonsen og Jon Almaas også ta plass på scenen i løpet av kvelden foran 700 publikumere. 13 og 14 februar er det til Sandvika han skal for å dele sitt talent med Jacksonfans, under en felles hyllest til kongen av pop. Spennende saker på gang altså.

Uansett. Vi hadde i hvert fall en kjempe koselig kveld på lørdagen, og jeg hadde allerde dagen i forveien begynt på maten vi skulle spise. En deilig kake med sukkerbrødbunn i tre lag med vaniljekrem, skogsbær og gele. Jeg tror den hadde slått litt bedre an hadde det ikke vært for at jeg satt den litt for lenge ute slik at den frøs til is. Så da den tinte var jo hele kaka rett og slett "blaut" som vi sier på nordmøre. Ikke særlig delikat, men vi fikk da ned noen kakestykker. Ære være evig klums! Men noe som ble serdeles vellykket var pinnekjøttet som hadde kålrabistappe, surkål og rødkål som tilbehør. Jeg har aldri laget en eneste julemiddag før, og jeg sto med glans! Det sa i hvertfall dommeren som måtte bli verdens snilleste, Marcus. Haha, jeg må bare le litt. For mamma var så søt og bekymret over telefonen her om dagen, og kom med gode råd om middagen. Som om jeg ikke har gjort research på nett mamma. Haha. Snille gode Mammaen min.

Se hva kjæresten min har stelt i stand til meg! En helt egen adventskrukke med masse snadder oppi. Nå må vi bare være forsiktige med å ikke spise opp alt før julaften da. Haha. Det skal nok ikke bli så lett nei. En riktig utfordring må jeg si.

Siden mandag har jeg konstant (nesten) sittet på iMacen vår å skrevet på min eksamen i medie vitenskap. Hele 10 sider har jeg klart å dra frem fra hjernen min, pluss noen hjelpemidler da så klart. Så da får man bare vente å se etter innleveringen i morgen, om det var 10 gode sider med stoff da. Det er jo en annen sak. Men, jeg har i hvertfall gjort mitt beste og prøvd å forstått oppgaven så godt som mulig. Nå er jeg i hvertfall glad jeg er ferdig. Da blir det ikke mer eksamen på meg dette året. Synd det snart er over da, for i januar braker det jo løs igjen da, for den som er så uheldig som meg. Men kanskje jeg ikke var så uheldig likevel, da jeg har fått en del mer forberedelsestid. Hey, hey. Vi snur det til noe positivt vi.

Da var vår Nintendo Wii kommet i hus (eller rettere sagt leilighet). Jeg må si nintendoen kom på rekordtid! Den kom neste dag, eller kveld, etter at den ble sendt fra selgeren. Men det var vel mulig fordi det ikke var kjempe langt den skulle reise. Gøy! Nå koser Marcus seg med sitt etterlengtede The Legend of Zelda: Twilight Princess spill og jeg med Sonic and the Secret Rings spill, mens jeg venter på at mitt Super Mario Galaxy spill skal komme i posten fra Storbritannia. Ja, jeg måtte bare ha det, så da sparte man da noen lapper ved å handle på ebay. Jeg gleder meg til å få den optimale nintendo følelsen jeg hadde den gang da jeg var barn og vi hadde en fungerende Super Nintendo hjemme. Pappa og min 5 år eldre bror, Kjell Rune, regjerte jo kan man vel si, da de kunne hele Super Mario spillet i blindet, og det inkludert alle snarveier! Kanskje det blir min tur til å bli så flink nå? Man får da alltids håpe. Jeg gleder meg i hvertfall noe veldig til Super Mario Galxy spillet havner i postkassen min.

Julen nærmer seg med stormskritt, og det er så utrolig godt. Jeg og Marcus hadde bestemt oss for å spleise på en julegave til hverandre som begge kan ha glede av, og det samtidig også. Nemlig en Nintendo Wii. Å herre som vi har gått å siklet etter en slik for alltid. Det føles i hvertfall slik. Nå i det siste har det kommet ut noen annonser på finn med gode priser på brukte konsoller, men de ble revet bort fort som rakkeren. Men, i går da var vi raskest, og i dag ble vår Nintendo Wii sendt med posten til oss. Halleluja! Det var en så og si ubrukt konsol med alt som følger med, 8 kontroller og Legend of Zelda (til Marcus). Alt dette til en pen pris på 1750 kr. Jeg er nå på jakt etter Super Mario Galaxy og Mario Kart, men har kanskje funnet noen til under halv pris, også på finn.

Jeg liker at det er advent, og jeg liker at det snart er jul. Nå har jeg skaffet meg juledekorasjoner til stuebordet som dere kan se på bildet over, og jeg liker det. Levende lys er noe av det vakreste og koseligste jeg vet. Så det går en del te-lys her i heimen. Denne helgen ble det baking på meg, for jeg måtte jo bare hive meg over oppskrift og kjevle med mer som jeg fortalte om i forrige innlegg. Så da ble det kakemenn. Den første runden ble forresten spist opp ganske så fort, så i dag heiv jeg meg rundt for nok en runde. Det er jo litt stas også, hele leiligheten lukter hjortetakksalt. Da er det virkelig advent og jul. 

Også må jeg bare fortelle dere en søt liten episode som hendte i ste. Jeg hadde akkurat vasket badet, og skulle legge ting på plass på benken, så klarte jeg å skjære meg på et barberblad. Jeg sa "Å neiii.." Så hørte jeg det kom fra Marcus som var på studioet sitt, "Hva skjedde?". "Jeg klarte å skjære meg på et barberblad!". Så kom han så snill som han er å ba meg holde fingeren under vasken og hjalp meg å ta på plaster. Han syntes så synd på meg. Jeg syntes det var litt søtt jeg da. Hehe.

Søndag snødde det så og si hele kvelden her i Røyken, og jeg er sikker på at værgudene her sørpå ønsker oss en hvit jul, og det helt fra starten av. Endelig kom snøen som ligger! I hvertfall noe av den. Er så vakkert å se på de hvitdekkede trærne rundt omkring, og den fine "julegaten" som har blitt satt opp ved hjelp av leiligetskomplekset jeg og min kjære bor i. 

I går skulle jeg og Marcus få oss en liten overraskelse da mamma hadde sendt en liten pakke til oss med to skrapekalendere fra norsk tipping, bursdagsgave til Marcus, og oppskriften til kakemenn (julemenn) som jeg så sårt elsker å bake i adventstiden. Med var også en søt liten kjevle jeg brukte som barn, og noen av våre figurer som vi har stukket ut kakene med i alle disse år. Jeg synes det var litt sjarmerende å få noe av dette jeg brukte som barn jeg, istede for å få noe nytt, uten en slik personlighet.

Nå er det tid for eksamen,  og min første er på mandag. Jeg må bare være ærlig å si at jeg gruer meg, for da er det programmering i java som står på agendaen. Denne uken hadde vi prøveeksamen i faget, noe som absolutt ikke så så veldig bra ut. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å sette meg ned å virkelig prøve. Noe pugging er jeg i gang med også. Så får utfallet bare bli som det blir. Jeg var nok aldri skapt for dette faget, det må jeg nok ærlig innrømme. Ellers så har jeg en flervalgsprøve i filosofi og etikk neste uke, men den er det bare å repitere og lese seg til. Ikke så mye å virkelig skjønne som i programmering. 

I dag får vi besøk av en liten gjeng fra familien til Marcus; hans mor, søster, bror og familiens to pumier. Da blir nok vår lille pumi, Teddy, også så fornøyd skal vi se. Det skal bli koselig å se de igjen, og enda litt mer koselig at søsteren Emilie flytter tilbake til Oslo, og broren Tom følger med. Da hadde vi straks noen fler å være sosiale med.

Jeg har også fått klærne jeg bestilte fra ellos, og alt var som forventet utenom et plagg som jeg returnerte. Og snart venter vi også et par gulvtepper til leiligheten og en robotstøvsuger i posten, også fra ellos. De har så masse billig det nå altså!

Og derfor heter Røyken, Røyken. Det velger i hvertfall jeg å tro!

Søndag dro jeg og Marcus noe pyntet og spente for å endelig få hvite hvordan Wallmans Salonger i Oslo ville være. Lenge har vi gledet oss til denne kvelden, og mye fint har vi hørt om konseptet. Etter å ha tatt tog, trikk og guidet oss frem via et bokstavlagt kart av meg, kom vi omsider frem. Alt sto til forventingene, om ikke mer! Da vi kom inn i salen hvor det hele skulle skje, fikk vi et puff av julestemning da vi så det vakreste og mest intime men ganske store lokalet. Skulle jeg gi dere et lite eksmpel på hvordan det var kan jeg si at det minnet litt som å være i Moulin Rouge. Bare med juledekorasjoner. Fantastisk! Etter å ha fått omvisning backstage, for Marcus skulle jo faktisk ha en gjesteopptreden, og så kommet ut igjen blant andre gjester oppdaget vi at vi hadde sett en del av de fra før. Vil dere hvite hvem de var? De var skuespillere, dansere og sangere som en gang har hatt tilknytning til Wallmans, og som mange av oss har sett på TV. Dette skulle jo bli et ypperlig publikum for Marcus. Under  en 4 rettes middag bestående av deilig julemat fikk vi fantastisk underholding. Wallmans viste oss deler av deres årlige show, og etter hvert kom det gjesteopptredener på rekke og rad. Suverent! Vi koste oss gløgg i hjel med velsmakende middag, godt selskap og flott underholdning. Da mesteparten av kvelden var forbi begynte nummeret til Marcus å nærme seg. Jeg kan nesten garantere dere at jeg var mer nervøs enn Marcus, selv om jeg visste inni meg at det skulle gå kjempe bra. Instrumentalen til Billie Jean startet, publikum ventet i spenning og sceneteppet falt. Da Marcus begynte å danse var publikum helt med. Men, da Marcus var ferdig med å synge sin aller første strofe av låten, da visste ikke publikum sine armeråd. De hoiet, skrek og plystret som bare det. Fantastisk! Rundt meg hørte jeg stemmer som sa "Hvem er det??", "Du kødder?", "Han synger live!!!"  "Michaeeel!!" og lignenden. For en opplevelse! Jeg for min del slapp noen tårer i det teppet falt, og Marcus viste seg. Jeg kan forsikre dere om at dette kun var gledestårer. Denne opplevelsen var i sin helhet helt overveldende. Kjendisene digget rett og slett kjæresten min og hans talent! Da nummeret var over var alle i ekstatse! hele publikumet reiste seg, slengte serviettene sine rundt og rundt over seg!! En så gjev applaus kan jeg si at ingen andre nummer før hadde fått. Dette var bare helt fabelaktig!! Hvem hadde drømt om et slikt publikum og en slik respons? Ikke vi. Før kvelden var omme, og vi måtte rekke siste tog hjem til en ventende Teddy, var det mange som hadde noe på hjertet overfor Marcus. Noen av dem var  blant annet Hans Marius Hoff Mittet fra bla. Hotel Cæsar, Marvin Armoroso fra Lilys butikk (han pratet vi begge med en del faktisk) og Kim Daniel Sannes fra Hotel Cæsar. En event agent fikk faktisk nummeret til Marcus, så da er det bare å vente på et nytt oppdrag. Og man skal ikke se bort i fra at de kanskje er godt betalte. 

I løpet av kvelden traff vi også på Line Marie, som vi begge har blitt litt kjent med over nett, og samboeren hennes, Tom Arild, som jobber på Wallmans. Et kjempe trivelig par som vi håper på å få treffe igjen. Og det skal sies at Tom Arild og resten av gjengen ved Wallmans kunne det de gjorde både på scenen og som servitører! Helt fabelaktig! Vi kommer tilbake, og jeg gleder meg allered!

PS. har dere forresten lyst til å se video fra opptredenen med stor jubel og alt jeg har fortalt om, så trykk bare på navnet til Marcus helt øverst i innlegget. Andre videoer og opptredener finner dere også der.

Fredag tok jeg og kjæresten turen til Gulskogen senter i Drammen. Det jeg hadde håpet å komme hjem igjen med var et speilreflekskamera fra Lefdal som var på tilbud til bare 2495 kroner, og det kun denne fredagen. Dette var min mulighet, tenkte jeg! Det var jo selvfølgelig ikke bare jeg som hadde lagt merke til tilbudet, så det betydde bare en ting, at det var utsolgt. Leppa hang, og det hjalp lite selv om jeg fikk kjøpt meg stavmikser og strykehjern til 100 kroner hver. Men det var da jeg virkelig skjønte hvor mye jeg hadde lyst på et speilreflekskamera. Jeg kjente på kroppen at det var på tide å begynne på et nytt kapittel. Et kapittel uten det vanlige kompaktkameraet, men med et speilreflekskamera. Og i min verden snakker jeg bare om digitale kameraer, om noen skulle komme på å lure på det. Uansett, det jeg så gjorde da jeg kom hjem var å sjekke ut finn.no om noen som helst hadde noe rimelig men bra å selge meg. Og der var det, et Olympus E-420 speilreflekskamera  med linse, bæreveske og minnekort på 4GB. Alt jeg kunne trenge, og det bare til 2500 kroner. Jeg slo til, solgte det gamle kompaktkameraet mitt, og for et par dager siden fikk jeg bekreftet at det skal bli mitt. Oh happy day! Det var faktisk mer eller mindre identisk med det jeg ønsket meg fra Lefdal, så dette kunne nesten ikke blitt bedre. Dermed var bursdagsgave samt julegave fra meg til meg i boks!

I år er jeg alene på halloween i ny leilighet, ny kommune, og i nytt fylke. Vel, helt alene er jeg da ikke, for jeg får en del selskap i kjærestens hund, Teddy. Men, han har nok blitt litt min også. Slik føles det i hvertfall. I dag tidlig fulgte jeg Marcus til flytoget som skulle gå fra Asker. Han drar nordover for å opptre på Metropolitan i Harstad i natt. Uheldigvis ble flyet hans utsatt hele 3-4 ganger i dag. Tenke seg til slik uflaks! Stakkars kjæresten min må sitte på flyplassen mutters alene, time etter time, det unner jeg han virkelig ikke. Nå har han heldigvis kommet seg å hotellet, og skal slappe av i noen timer før det er lydtest på nattklubben. 

Vi var forresten å så Michael Jackson's This Is It for andre gang på kinoen i Drammen i går. Første gangen ble det noe tårevått, og gud så mange inntrykk man satt igjen med da filmen var ferdig. Vi klarte rett og slett ikke å vente til filmen skal komme på DVD for å se den en gang til. Det er virkelig noe spesielt ved å se en film 2 ganger, du får aboslutt ikke med deg alt første gang, i hvertfall ikke når det kommer til en film som denne. Når vi er inne på temaet, så skal Marcus forresten opptre før hver av de 3 This Is It filmforestillingene som går på Oslos hovedkino, den 7 november. Så da må dere som bor her sørpå bare løpe til kinoen å se en av de 3 filmforestillingene med kjæresten min som åpning!

Da var det endelig blitt 28 oktober, en dato de fleste Jackson fans har gledet seg til en god stund. I dag har nemlig Michael Jackson's This Is It begynt å gå på kino landet over. Herregud så spennende dette skal bli! Jeg har gått i denne Jackson jakka i hele dag for å hedre en av musikkens aller største helter. Marcus sier han aldri har gledet seg så mye til en kinoforestilling som denne, og det tviler jeg ikke et sekund på at han gjør. Marcus fikk sett kongen av pop en eneste gang, og så og si hele livet har han elsket Michael og musikken hans. Nå er det like før vi drar inn til Drammen for å kaste oss over popcorn og filmglede. Jeg føler på meg at tiden kommer til å fly av gårde, for den gjør som regel det når man koser seg gløgg i hjel.

Da jeg kom jeg fra skolen i dag ventet en fin liten, men kjærlig, overraskelse på meg i postkassen. Jeg hadde fått et håndskrevet brev i anledning min bursdag som har vært, fra en av mine beste venninner, Karianne. Jeg ble så glad og rørt på en og samme gang. I brevet lå også et halvt hjerte, den andre delen av hennes halve hjerte. Sammen er vi en hel. Skjønneste jenta på jord. På bildet kan dere se min halvdel.